Påske

Det var ei noen blomst

1.
Det var ei noen blomst som ble lagt på den vei
som Guds sønn måtte vandre engang.
Da han bar på sitt kors opp til Golgata høy,
ingen fulgte ham der med sin sang.
Når de spottet og slo - og de hånet og lo,
var han like tålmodig og from.
Taus og stille han står - ja, han var som et får
da av folket han mottok sin dom.

2.
Når de naglene slo i hans hender og ben;
"kunne dette vel være Guds sønn?"
Blodet rant fra hans sår, men så hellig og ren
til sin Fader han sendte en bønn.
Ikke bønn med et hat, men min Far; dem forlat,
for de vet ikke selv hva de gjør!
Og når eddik ble rakt, da er allting fullbrakt
som en røver på korset han dør.

3.
Han til dødsriket fòr, for å løse dem ut
som var døde i troen på ham.
Satans velde var stort, men han seiret til slutt.
Ingen død kunne holde Guds lam.
Seierskransen han bar, som den konge han var,
når fra graven han oppstod igjen.
Dødens nøkler han bar, når han hjem til sin Far
triumferende svinget seg hen.

4.
Men han kommer igjen for å hente sin brud
fra den kommende trengsel så stor.
O, vær rede min venn - meget snart kommer bud:
Vi i skyer skal løftes fra jord.
Vi skal prise ham der, som vi ei kunne her,
når vi frelste i himmelen skal stå.
I rettferdighets drakt skal vi skue hans prakt!
...Og av nåde vi kronen skal få!

(T/M : Aage Samuelsen)

Jul

Julen startet på Vestborg for med den tradisjonsrike julefesten for min del i år. VG II hadde stelt i stand en sammenkomst med jul som tema, og det ble servert pinnekjøtt, noe som kan minne litt om saltstengene fra Soletti, og kålrotstappe, som ikke kan sammenlignes med andre typer mat.


Men for å virkelig få dratt i gang julen, må man overvære den aldri sviktende sammenkomsten på Lysthaugen lille julaften. Slekt og venner samles til et lite selskap hjemme hvor man for eksempel utveksler julepresanger. I år ble det også juletregang, noe man ikke har gjennomført i denne anledningen på flere år. Både ring og mennesker kunne virke overdimensjonerte i forhold til det noe beskjedne juletreet, men rundt gikk det. Grevinnen og hovmesteren fikk vi også med oss.

Selve julaften gikk nokså vanlig for seg. Showet åpnet med ribbe - julemat #1, og ble rundet av med multekrem - for de som hadde kapasitet. Etter en liten middagshvil, var det til for åpning av pakker. I år, som de fleste år, var det veldig mye fint å få. Jeg er nå den stolte eier av lugger(=foot wear) med mine egne initialer på.



Ellers har romjula vært preget av Football Manager 2008 og Seinfeld. Nå gidder jeg ikke mer for i dag, kanskje kommer det et nytt innlegg om noen måneder.

Adios, Vascos da Flamengos!

Hegra Festning

Tekst/mel.: Hans Rotmo

Hi du hørd om Hegra festning og den tapre Holtermann
Da Hegra, Lånke og Stjørdal'n så tappert forsvart vårt land
Etter at tyskeran ha sett i land ein motorsykkelist
Som ba Værnes Flyplass gi sæ på så og så lang frist
Da va det major Holtermann vart så salig uforlikt
Med sin kollega Vetlesen som villa overgi sæ mot sin plikt
Holtermann tok skrittet ut av Værnes med sin tropp
Og så marsjert'n opp i Hegra for der å ta kampen opp

I Hegra der låg ein festning som heita Ingstadkleven Fort
Den va bøgd i 1909 og va temmelig solid gjort
Punni snøfengrom låg ammunisjonsskur og kanona og meire te
Her måkkå major Holtermann og karan hass sæ ned
Våpensmed'n han Johan Øverkil han gikk og klikka på kvar kanon
Og kokken spretta gammel hermetikk og delt ut stridsrasjon
Kaptein Evjen han ga instruksa te ein kanongjeng på tjueni
Mens kaptein Stenersen raska sammen eit infanteri

Ved Hegra Bru ha fenrik Bergstrøm ein mitraljøsepost
Og da tysker'n kom så bynnt maskina hans Olav Storflor host
Og tyskeran dem datt omkull for kvart eit skudd som smalt
Men på vestflanken slo dem sæ fram, og fenrik Bergstrøm falt
Menig Gaden han tok så felttelefon' og ga Holtermann beskjed
"No kjem det tyske angrep, vårrå forberedt på det!"
Det va de siste ord som Hans Jørgen Gaden sa
Tyskeran dem ha nådd fram, og skaut Gaden bakantfra

Kanonan dem åpna ild, og skjøtteran dem va hag
Dem treft bil'n te oberst Weiss, den tyske sjefen for Trøndelag
Og kaptein Stenersen og hans soldata dem gikk te kraftig offensiv
Og vann den første seier, det gikk mange tyske liv
Så storma tysker'n på med fleire hundre mann
Bomba og mitraljøseild sett himmelen i brann
Men karan oppi festningen sekta og to det kaldt
Og førri kampan va slutt i Hegra, va nesten tusen tyske falt

Sjefen for forsyningstroppen va ein løytnant som heita Næss
Når han fôr utkledt rundt om i bøgdin va'n rettele i sitt ess
Han lura de tyske vaktpostan 15-20 gong
På Steinkjer fikk'n ammunisjon, og på Stjørdalshæsj'n alt 'n trong
Og varan dem vart så frakta te Lånke med lastebil
Så bar skipatruljen varan fram, det va godt og vel ei mil
Lånke fungert som tren, mens Hegra fungert som front
Tysker'n klødd sæ baki nakken, ailler ha dem sjett nå sånt

Hegra Sanitesforening vart oppsett som sanitet
Og oppi festningen gikk sykesøstra Anne Bang og kurert
Og spaniakjemper'n doktor Finsen, han gikk i kuleregnet ut
Han bar i sine hender mang ein såra gut
I sykestua hadd dem radio, dem hørd London og Paris
Som meldt folk i anna land som kjempa på såmmå vis
Festningen oppi Hegra vart populær i mangt eit land:
"Vive la fortresse d'Egra et major Oltermann!"

Radio'n meldt at oppi Namsos sto 10.000 engelskmenn
Stemningen steig i Hegra, dem øyna redningen
Men så vart det meldt at Norge ha gitt heile krigen opp
Og Holtermann sa motvillig: "Heis det kvite flagget opp!"
Og så kraup dem ut av gangan og marsjert te Hegra ned
Forkjøla og kledd i lørva, men like ubeseira for det
Kjem det nån og prøve sei dæ det fins itj mot her i Norges land
Fortæl dem om Hegra Festning og den tapre Holtermann
Ja, kjem det nån og prøve sei dæ det fins itj mot her i Norges land
Fortæl dem om Hegra Festning og den tapre Holtermann!!

Seks mann i England

I dag reiser altså undertegnede, Lars-Petter Ødegård, Lars Bogstad, John Inge Seljehaug og Svein-Erik Frøysa til England. I tillegg vil vi i Bergen plukke opp Jan Magnus Fauske Lillebø, som har vært i hovedstaden for å fordybe seg i postmodernistisk lyrikk.

Offisiell turblogg!

Sauer som kommer og sauer som går...

Mosvik kommunes satsing på at sau og kyr skal fungere som gressklippere i Mosvik sentrum har virkelig slått an (http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.2766325). Både sau og ku sprader rundt i små inngjerdninger sentralt i kommunen. Dette skal liksom være det nye varemerket til Mosvik.

Dette er jo selvfølgelig både trivelig og gunstig med tanke på at gresset ikke får vokse til, men det har og sine negative sider. For dyrene kan det nemlig utgjøre en liten helserisiko!

For et par-tre dager siden satte vi ute på verandaen som vender ned mot riksveg 755. Veien opp til huset vårt kommer fra riksvegen, men den deler seg og danner et kryss, som gir deg valget mellom å besøke nabohuset eller vårt hus. Denne dagen hørte vi bjeller, og de var nærmere enn de brukte å være. Så, plutselig, kunne vi se en sau komme gående oppover mot huset vårt, og etter den kom det diltrende to lam. De hadde kommet fra veien til nabohuset. Det første som slo oss var jo hvor disse kunne komme fra. Huset vårt ligger litt utenfår sentrum og den nye satsningen om at lokal fauna skal benyttes som gressklippere. Sauen stoppet opp, og snudde om sider før den fortsatte nedover bakken igjen. En litt merkelig situasjon ettersom det teoretisk sett ikke skal finnes frittgående sau her i området. Senere på kvelden kunne man også risikere å støte på et forvirret lam i stien mellom vårt og et annet nabohus.

Og som ikke det skulle være nok og vel så det, kom det et lam inn i veibanen da jeg kjøre til arbeid i dag (en liten grusvei). Like ved siden kunne man se lam gå å beite, og dette var nok gressklippere. Lammet hadde på forunderligvis fått seg ut av inngjerdningen, men kom seg ikke inn igjen, til tross for helhjertede forsøk. Heldigvis hadde føreren i denne sammenhengen (altså meg) storsinn nok til å slakke ned farten og passere rolig forbi det bortgåtte lammet. Da jeg dro hjem fra arbeid var også lammet like utenfor inngjerdningen, så man kan jo lure på hvor det er nå......

En sau og to lam på VÅR oppkjørsel!