Thomas' frapperende tankebane

Påske

2008-03-19T17:57:00.007+01:00

Det var ei noen blomst

1.
Det var ei noen blomst som ble lagt på den vei
som Guds sønn måtte vandre engang.
Da han bar på sitt kors opp til Golgata høy,
ingen fulgte ham der med sin sang.
Når de spottet og slo - og de hånet og lo,
var han like tålmodig og from.
Taus og stille han står - ja, han var som et får
da av folket han mottok sin dom.

2.
Når de naglene slo i hans hender og ben;
"kunne dette vel være Guds sønn?"
Blodet rant fra hans sår, men så hellig og ren
til sin Fader han sendte en bønn.
Ikke bønn med et hat, men min Far; dem forlat,
for de vet ikke selv hva de gjør!
Og når eddik ble rakt, da er allting fullbrakt
som en røver på korset han dør.

3.
Han til dødsriket fòr, for å løse dem ut
som var døde i troen på ham.
Satans velde var stort, men han seiret til slutt.
Ingen død kunne holde Guds lam.
Seierskransen han bar, som den konge han var,
når fra graven han oppstod igjen.
Dødens nøkler han bar, når han hjem til sin Far
triumferende svinget seg hen.

4.
Men han kommer igjen for å hente sin brud
fra den kommende trengsel så stor.
O, vær rede min venn - meget snart kommer bud:
Vi i skyer skal løftes fra jord.
Vi skal prise ham der, som vi ei kunne her,
når vi frelste i himmelen skal stå.
I rettferdighets drakt skal vi skue hans prakt!
...Og av nåde vi kronen skal få!

(T/M : Aage Samuelsen)

Jul

2008-01-03T00:16:00.000+01:00

Julen startet på Vestborg for med den tradisjonsrike julefesten for min del i år. VG II hadde stelt i stand en sammenkomst med jul som tema, og det ble servert pinnekjøtt, noe som kan minne litt om saltstengene fra Soletti, og kålrotstappe, som ikke kan sammenlignes med andre typer mat.

Men for å virkelig få dratt i gang julen, må man overvære den aldri sviktende sammenkomsten på Lysthaugen lille julaften. Slekt og venner samles til et lite selskap hjemme hvor man for eksempel utveksler julepresanger. I år ble det også juletregang, noe man ikke har gjennomført i denne anledningen på flere år. Både ring og mennesker kunne virke overdimensjonerte i forhold til det noe beskjedne juletreet, men rundt gikk det. Grevinnen og hovmesteren fikk vi også med oss.

Selve julaften gikk nokså vanlig for seg. Showet åpnet med ribbe - julemat #1, og ble rundet av med multekrem - for de som hadde kapasitet. Etter en liten middagshvil, var det til for åpning av pakker. I år, som de fleste år, var det veldig mye fint å få. Jeg er nå den stolte eier av lugger(=foot wear) med mine egne initialer på.

Ellers har romjula vært preget av Football Manager 2008 og Seinfeld. Nå gidder jeg ikke mer for i dag, kanskje kommer det et nytt innlegg om noen måneder.

Adios, Vascos da Flamengos!

Hegra Festning

2007-10-23T22:27:00.000+01:00

Tekst/mel.: Hans Rotmo

Hi du hørd om Hegra festning og den tapre Holtermann
Da Hegra, Lånke og Stjørdal'n så tappert forsvart vårt land
Etter at tyskeran ha sett i land ein motorsykkelist
Som ba Værnes Flyplass gi sæ på så og så lang frist
Da va det major Holtermann vart så salig uforlikt
Med sin kollega Vetlesen som villa overgi sæ mot sin plikt
Holtermann tok skrittet ut av Værnes med sin tropp
Og så marsjert'n opp i Hegra for der å ta kampen opp

I Hegra der låg ein festning som heita Ingstadkleven Fort
Den va bøgd i 1909 og va temmelig solid gjort
Punni snøfengrom låg ammunisjonsskur og kanona og meire te
Her måkkå major Holtermann og karan hass sæ ned
Våpensmed'n han Johan Øverkil han gikk og klikka på kvar kanon
Og kokken spretta gammel hermetikk og delt ut stridsrasjon
Kaptein Evjen han ga instruksa te ein kanongjeng på tjueni
Mens kaptein Stenersen raska sammen eit infanteri

Ved Hegra Bru ha fenrik Bergstrøm ein mitraljøsepost
Og da tysker'n kom så bynnt maskina hans Olav Storflor host
Og tyskeran dem datt omkull for kvart eit skudd som smalt
Men på vestflanken slo dem sæ fram, og fenrik Bergstrøm falt
Menig Gaden han tok så felttelefon' og ga Holtermann beskjed
"No kjem det tyske angrep, vårrå forberedt på det!"
Det va de siste ord som Hans Jørgen Gaden sa
Tyskeran dem ha nådd fram, og skaut Gaden bakantfra

Kanonan dem åpna ild, og skjøtteran dem va hag
Dem treft bil'n te oberst Weiss, den tyske sjefen for Trøndelag
Og kaptein Stenersen og hans soldata dem gikk te kraftig offensiv
Og vann den første seier, det gikk mange tyske liv
Så storma tysker'n på med fleire hundre mann
Bomba og mitraljøseild sett himmelen i brann
Men karan oppi festningen sekta og to det kaldt
Og førri kampan va slutt i Hegra, va nesten tusen tyske falt

Sjefen for forsyningstroppen va ein løytnant som heita Næss
Når han fôr utkledt rundt om i bøgdin va'n rettele i sitt ess
Han lura de tyske vaktpostan 15-20 gong
På Steinkjer fikk'n ammunisjon, og på Stjørdalshæsj'n alt 'n trong
Og varan dem vart så frakta te Lånke med lastebil
Så bar skipatruljen varan fram, det va godt og vel ei mil
Lånke fungert som tren, mens Hegra fungert som front
Tysker'n klødd sæ baki nakken, ailler ha dem sjett nå sånt

Hegra Sanitesforening vart oppsett som sanitet
Og oppi festningen gikk sykesøstra Anne Bang og kurert
Og spaniakjemper'n doktor Finsen, han gikk i kuleregnet ut
Han bar i sine hender mang ein såra gut
I sykestua hadd dem radio, dem hørd London og Paris
Som meldt folk i anna land som kjempa på såmmå vis
Festningen oppi Hegra vart populær i mangt eit land:
"Vive la fortresse d'Egra et major Oltermann!"

Radio'n meldt at oppi Namsos sto 10.000 engelskmenn
Stemningen steig i Hegra, dem øyna redningen
Men så vart det meldt at Norge ha gitt heile krigen opp
Og Holtermann sa motvillig: "Heis det kvite flagget opp!"
Og så kraup dem ut av gangan og marsjert te Hegra ned
Forkjøla og kledd i lørva, men like ubeseira for det
Kjem det nån og prøve sei dæ det fins itj mot her i Norges land
Fortæl dem om Hegra Festning og den tapre Holtermann
Ja, kjem det nån og prøve sei dæ det fins itj mot her i Norges land
Fortæl dem om Hegra Festning og den tapre Holtermann!!

Seks mann i England

2007-09-29T10:09:00.000+01:00

I dag reiser altså undertegnede, Lars-Petter Ødegård, Lars Bogstad, John Inge Seljehaug og Svein-Erik Frøysa til England. I tillegg vil vi i Bergen plukke opp Jan Magnus Fauske Lillebø, som har vært i hovedstaden for å fordybe seg i postmodernistisk lyrikk.

Offisiell turblogg!

Sauer som kommer og sauer som går...

2007-07-10T20:09:00.000+01:00

Mosvik kommunes satsing på at sau og kyr skal fungere som gressklippere i Mosvik sentrum har virkelig slått an (http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.2766325). Både sau og ku sprader rundt i små inngjerdninger sentralt i kommunen. Dette skal liksom være det nye varemerket til Mosvik.

Dette er jo selvfølgelig både trivelig og gunstig med tanke på at gresset ikke får vokse til, men det har og sine negative sider. For dyrene kan det nemlig utgjøre en liten helserisiko!

For et par-tre dager siden satte vi ute på verandaen som vender ned mot riksveg 755. Veien opp til huset vårt kommer fra riksvegen, men den deler seg og danner et kryss, som gir deg valget mellom å besøke nabohuset eller vårt hus. Denne dagen hørte vi bjeller, og de var nærmere enn de brukte å være. Så, plutselig, kunne vi se en sau komme gående oppover mot huset vårt, og etter den kom det diltrende to lam. De hadde kommet fra veien til nabohuset. Det første som slo oss var jo hvor disse kunne komme fra. Huset vårt ligger litt utenfår sentrum og den nye satsningen om at lokal fauna skal benyttes som gressklippere. Sauen stoppet opp, og snudde om sider før den fortsatte nedover bakken igjen. En litt merkelig situasjon ettersom det teoretisk sett ikke skal finnes frittgående sau her i området. Senere på kvelden kunne man også risikere å støte på et forvirret lam i stien mellom vårt og et annet nabohus.

Og som ikke det skulle være nok og vel så det, kom det et lam inn i veibanen da jeg kjøre til arbeid i dag (en liten grusvei). Like ved siden kunne man se lam gå å beite, og dette var nok gressklippere. Lammet hadde på forunderligvis fått seg ut av inngjerdningen, men kom seg ikke inn igjen, til tross for helhjertede forsøk. Heldigvis hadde føreren i denne sammenhengen (altså meg) storsinn nok til å slakke ned farten og passere rolig forbi det bortgåtte lammet. Da jeg dro hjem fra arbeid var også lammet like utenfor inngjerdningen, så man kan jo lure på hvor det er nå......

En sau og to lam på VÅR oppkjørsel!

Her kan du teste de små grå

2007-06-17T00:20:00.000+01:00

Her er et par quizer som virkelig bør teste kunnskapene dine:

Quiz om Rinnanbanden

Quiz om Mosvik kommune

Lykke til, og vend ikke tilbake med hevet hode med mindre du har full uttelling!

Ang. Godt & Blandet

2007-05-19T23:45:00.000+01:00

Slik bør og skal en Godt & Blandet-pose se ut, etter du er ferdig med å spise godene i den:

Hvilken kaffetype er du?

2007-05-15T17:10:00.000+01:00

You are a Black Coffee

At your best, you are: low maintenance, friendly, and adaptable

At your worst, you are: cheap and angsty

You drink coffee when: you can get your hands on it

Your caffeine addiction level: high

What Kind of Coffee Are You?

Klassetur til Egypt

2007-05-12T13:18:00.000+01:00

Kameler, falske fotballskjorter, korrupte hotell, stress og klor – vi har vært i Egypt!

Vk1 på Vestborg vgs har altså vært på klassetur til Egypt, og nå skal jeg prøve å formidle litt av severdighetene vi opplevde på turen.

Etter en noe lang busstur fra Stranda til Gardermoen måtte vi vente der i ca en dag, før flyet kom. Dette førte selvfølgelig til søvn, men også overraskende mye til lek og sprell. For eksempel var vognene som det skulle fraktes kofferter på nokså morsom å kjøre med.

Etter flyturen landet vi overraskende nok i Egypt, rettere bestemt Sharm el-Sheikh (mulig det skrives annerledes). I Egypt var det varmt, og det luktet rart. Vi bli så og si hevet igjennom passkontrollen av absurd stressede egyptere. Videre ble vi fraktet til hotellet i en liten buss, hvor det ble mer stress da vi skulle fordele rommene. Faktisk helt vanvittig mye stress. Vi fikk til slutt presset nøklene ut av resepsjonister som var like dårlige i engelsk som de var stresset, og etter det fikk en guide som skulle vise oss veien. Denne guiden viste oss veien ut på baksiden hvor det var fullt av små leiligheter. Derfra måtte vi klare oss selv, og etter å ha gått en liten mannsalder fant vi frem til rommet vårt. Men for all del – egenskapene ved hotellet var meget bra så lenge de ikke hadde hode og to føtter.

Tur til Sinai
Vi skulle dra til Sinai-fjellet. Dette var visstnok ikke fjellet som Moses fikk de ti bud på, så fjellet har nok et litt uheldig navnevalg. Opp skulle vi uansett, og for min del med kamel (eller en dromedar, som det egentlig var). Det høres fryktelig gøy ut, men en kameltur i kupert terreng har også sine baksider. Setet var mye tøy og styr som var bygd på den ene kuppelen. Der satt man mellom to påler (en fram og en bak). Nå har det seg sånn at når en kamel skal reise seg, går den opp med bakbena først, altså slik at den som sitter oppå blir trykt mot den fremste pålen. Ubehagelig. Bedre var det heller ikke da den begynte å løpe i ring.

På toppen fikk vi imidlertid se en brukbar soloppgang. Da vi kom ned igjen fikk vi en liten omvisning i noe jeg mener å huske het St. Katarina-klosteret. Der var dessuten alle veldig trøtte fordi vi hadde reist til Sinai på natten med buss, hvor Jeg, Jan Magnus, Eyvind, Lars, Lars-Petter og Christopher for øvrig hadde holdt bussen våken ved å synge OL-floka med utallige modulasjoner.

Til Kairo
Vi kom til Kairo for å se Pyramider og en Moské. Den dagen vi hadde vært på et museum, fikk vi til vår store overraskelse masse fri, så vi sjekket inn på et fem-stjerners hotell. Etter en mislykket markedstur, som jeg ikke vil gå nærmere inn på, hadde vi en god middag på hotellet om kvelden. Namnam.

Pyramidene
Hvem drar vel til Egypt uten å se pyramidene? Like utenfor Kairo ligger det tre pyramider som vi reiste til. Vi var også inne i en liten sak som kunne minne litt om en pyramide. Deretter så vi litt på Sfinxen. Den var ganske slitt av tidens tann. Denne turen ble ganske ofte forstyrret av barn på kameler som absolutt måtte ri rundt guiden vår, som til slutt kjeftet skikkelig på de små bøllefrøene. Barn var det også nok av på bakken. De solgte bokmerker av noe de kalte papyrus, men som egentlig var noe annet dritt (bildet).

Moskeen
Vi besøkte også en moské. Det var rimelig interessant, og vi fikk innprentet litt generell tåkekunnskap. Det mest oppsiktsvekkende var at to av verdens mest motbydelige fotballspillere ble oppservert inne i moskeen. På hellig grunn.

Nå gidder jeg ikke å skrive mer, og jeg husker heller ikke om det var mer som skjedde. Her kommer noen bilder som faller utenfor enhver kategori:

Dette mener de er den brennende busken.

Folkevandring ned fra Sinai.

Herlig gjeng.

Jan Magnus og Sindre er klar.

Brynjar doesn't sleep. He waits.

Traumatiske fotografier

2007-03-25T10:35:00.000+01:00

I går kveld kom Per-Olav innom rommet mitt. Greit nok tenkte jeg, det kunne jo hende han ville ha rømmeboksen sin som gikk ut på dato 8. mars, men neida - Per-Olav kom i helt andre ærend. Ikke ville han ha rømmeboksen, eller 4-pakningen med påskeegg som vi skulle dele (beklager, Per-Olav, men jeg har nok spist mer enn min del av den pakningen). Per-Olav ville låne fotokameraet mitt. Jeg ble veldig skeptisk da jeg oppdaget at han var ikledd et rosa hybridplagg, men endte med å la ham få låne det.

Det var ikke bare Per-Olav som hadde dresset seg opp. I gangen kunne man møte på blant annet Kim og Svein-Erik, som også hadde tredd på seg finstasen. Hva skal man si? Kameraet mitt var iallefall stappfullt med mer eller mindre tvilsomme forevigelser av store og små øyeblikk.

Per Olav Hånes har opphavsrett til alle bildene i denne posten.

Bekvemmelighetsaften, gangmiljø, helsekost og dårlige forbilder

2007-03-18T12:31:00.000+01:00

Bekvemmelighetsaften
Da var det altså på tide med en meningsfylt bloggpost igjen. Lenge siden sist nå, ettersom jeg hev meg på kjedebølgen som oppstod, eller skjedebølgen, for å sitere Cathrine Rogstad.

Mandag 12. mars hadde vi altså en bekvemmelighetsaften, eller hyggekveld som det ofte kalles på folkemunne. Det var en givende hendelse med ulike innslag som for eksempel quiz og utdrag av skriftlig frieri på Jæren. Når det gjelder quizen så stakk bordet vårt (selvfølgelig) av med seieren. Visste du at cola den 12. mars i 1894 ble tappet på flasker for første gang? Det gjør vi! Med 12 av 14 riktige besvarelser kunne vi innkassere goder som gomp, kindermaxi og kvikk-lunsj. Til slutt hadde vi et godt måltid med hjemmelaget pizza.

Jeg satt langt bak, og gadd ikke gå fram for å ta bilder, så jeg knipset i stedet et av mediepioneren Christian Frøystad under floktete arbeidsforhold.

Gangmiljø
Jeg tenkte å legge inn en liten notis om gangmiljøet på Dregetua. Når du går inn døren har du tre valg

Du kan gå ned trappen til underetasjen
Du kan ta til høyre etter korktavlen.
Du kan ta til venstre og få innsyn i trønderkroken.

Naturligvis velger de fleste trønderkroken, og her er et bilde av trivselen man kan finne i denne enden av bygget. Personen til høyre er bare litt skaptrønder, men snek seg med på bildet.

Helsekost
Her kommer kaffen atter en gang inn i søkelyset. På fredag var jeg og Håkon nede i sentrum på kafferazzia. Denne turen førte til en forbedring av kaffesortimentet og forjettende utsikter med tanke på problem som nyrekreft og hukommelsestap (alzheimers). Kaffe forebygger nemlig blant annet disse ondene (det finnes ingen dokumenterte virkninger mot homofili).

Dårlig forbilder
Det er mye rart her i verden, og den rareste av alle sammen kan vel sies å være det helnorske fenomenet orddelingsfeil. Folk vet ikke at det skrives mikrobølgeovn og fotballkamp, noe som definitivt kan sies å være et kjempeproblem. Det virker som folk ikke tenker over at det høres dumt ut med fotball kamp. Smak på ordet da, forbaska sunnmøringer (nei, jeg sa ikke at det er bare sunnmøringer som har orddelingsfeil, jeg brukte sunnmøring som et ordinært skjellsord).

Hvis du er skarp nok, har du kanskje lagt merke til at det første avsnittet ikke hadde noen verdens ting med overskriften å gjøre. Dette skyldes at det momentet ikke dukker opp før nå. Jeg sikter nemlig til store firma og lignende som har orddelingsfeil i sine produkter og reklame innslag (demonstrativ ord delings feil). Vi kjenner alle klassikerne som "sjoko ringer", "tunfisk biter" og "ananas biter". Selvfølgelig skjønner alle at sjoko aldri ville ringe noen, og at tunfisk og ananas ikke biter, men uansett er dette utrolig urutinert gjort. Det verste med disse eksemplene er at de skrives på samme linje. Friele Frokostkaffe skriver også frokostkaffe i to ord, men de har et linjeskift som de skjuler seg bak, noe jeg egentlig ikke synes er godt nok.

Grunnen til at jeg tar opp dette samfunnsproblemet er at jeg her en dag passerte svingen landhandel (Spar-konsernet) og fikk øye på denne reklameplakaten (eller skal vi si reklame plakaten?):

Fy skam!

Jeg er tatt

2007-03-17T11:24:00.000+01:00

Merkelig overskrift synes du? Jeg óg!

Det har seg sånn at det er en slags lek, kun tilgjengelig for bloggere som er ute å går. Det er en slags kjedeblogg som går ut på at alle skal åpenbare seks fakta vedrørende sine respektive liv. Når man har gjort dette, skal man "sende det" videre til seks nye personer. Det er altså slik jeg ble tatt. Mitt store problem her blir nå at folk sannsynligvis er tatt i fra før, så da vet jeg sannelig ikke hva jeg skal gjøre - men den tid; den sorg! Her kommer mine fakta:

Da jeg var liten ødela jeg trekkspillet til pappa da jeg lekte at jeg fylte vann på forteltet vårt (trekkspillet sto beklageligvis like innenfor).
Jeg har en merkelig trang til å dobbeltsjekke ting.
Jeg klarer aldri å kjøpe kaffe uten å prøve en ny sort.
I det første FM-spillet slapp jeg inn bare 7 mål en hel serie-a-sesong.
Jeg gir aldri mat til Jan Magnus når han spør.
Jeg synes Fleksnes er ufattelig morsomt!

Nå må jeg altså da sende den videre... jeg velger disse:
Jan-André, Ingrid, Johan, Per Olav, Håkon og Palme Kristin.

Flukten fra vestborgkaffen!

2007-03-10T12:11:00.000+01:00

Kaffesituasjonen på Vestborg er et eneste stort sjansespill. Kaffen er bra av og til, men du store albaner - den kan også være meget bitter. Den kan være så sur at den i harmoni med halvsurt piffikrydder utgjør en frokost som mildt sagt gir deg en dårlig start på dagen.
Hva kan være grunnen til denne sure kaffesituasjonen vestborg opplever? Det er forskjellige moment som utgjør sur kaffe, men hvor er det Vestborg av og til driter seg loddrett ut?

Dårlig renset kaffetrakter.
Ikke vasket kaffekannen og kjelen på trakteren.
Brukt for mye kaffepulver.
Ikke brukt friskt vann.
Brukt Friele frokostkaffe.
Gammel kaffe.

Det er ikke lett å si hva Vestborg gjør feil, for jeg har ikke inside information fra kjøkkenet, men at musene danser rundt trakteren når katten er borte er det vel liten tvil om.

Uansett så bestemte jeg og Håkon oss for at nok var nok - nå lager vi egen kaffe og tar med. Vi sto opp i halv ti-tida og kokte litt rød coop. Kraftig og mørk. Vi vasket kannen for å unngå surhetsbaserte følelser ved inntak, og la til oppover (døren gjennom lievarden var for øvrig som vanlig låst).

To brødskiver med sjokade er en god motpart til en perfekt tilberedet kaffekopp. Det smakte veldig godt, og man kunne se misunnelsen lyse i øynene på alle sunnmøringene som satt på bordet med en vestborgkaffe som etter sigende ikke skal ha vært så verst den dagen, men hvordan kan man sette pris på slik møringkaffe når to ekte trøndere sitter der med rød coop?

Måltiden nådde bunnen til slutt. Jeg laget meg en brødskive med ost på, krydret med oregano og piffi. I mikrobølgeovnen - dermed et slags ostesmørbrød. Kaffen var god; ostsmørbrødet var vel ikke så godt. Piffiens surhet ble etter hvert også overført til kaffen, og da var måltidet slutt. Selvfølgelig trist av vestnorsk ost skal ødelegge skikkelig trønderkaffe, men livet er urettferdig.

Jeg har fått digitalkamera

2007-02-19T17:36:00.000+01:00

Da pappa var i Estland slo han til og kjøpte meg et digitalt fotokamera. For de særdeles interesserte heter det Olympus fe-190. Smashing navn, om jeg skulle si det selv.

I dag måtte jeg selvfølgelig teste det litt, og det endte med at jeg tok noen bilder ut fra verandaen vår. Det første bildet er av Bergheim, for de som vet hvor det er, og det andre er av Balvikbukta, som jo alle hvor er.

Bergheim.

Balvikbukt.

Kameraet hadde også en meget hendig makrofunksjon, og en super-makrofunksjon. Dette fant jeg veldig morsomt, og knipset et par bilder av et strå og "høggstabbin" bak garasjen.

Strå.

Høggstabbin.

Russisk rulett på Røst

2007-02-14T14:05:00.000+01:00

Atter en gang skal turistene gå dødens sti.
Ingen vil oppleve en fullbrakt dommedagsprofeti.
For ikke en kjeft skal brennes i eld,
men de skal dø av søndagsskoleleken til Helgeland Prestegjeld.

Årets første fifa07-turnering

2007-01-23T13:40:00.001+01:00

Da var årets første turnering i fifa07 avviklet. Nok en gang stakk Audun av med seieren, men denne gang med mer flaks enn dyktighet. Mitt lag (Lillestrøm SK) og hans lag (Start) møtte til dyst i finalen. I gruppespillet hadde jeg slått han 4-3 i en heidundrende kamp som jeg kontrollerte fra start til slutt, selv om resultatet kan antyde noe annet. Finalen, derimot, var en skandale av en kamp hvor det først og fremst var dommeren og dagens nettverksteknologi som kom i fokus. Ballinnhav og sjanser skulle tilsi at jeg burde vinne, men på grunn av en rekke uheldige omstendigheter endte det opp med at Start kunne stikke av med seieren, også denne gangen. På bildet til høyre kan vi se at Audun utlikner i en gruppespillskamp, hvor han sleit kraftig. Bildet til venstre viser det ikke navngitte maskoten med Ingar og Andreas i bakgrunnen.

Det er bittert å tenke på at jeg i den siste kampen mot Andreas (Odd Grenland) kunne tapt med vilje, for så og møtt han i finalen og knust han. Men med mine gode moralske holdninger sendte jeg Odd Grenland til bronsefinalen, og ble offer for usportsligheter og annet småfusk. Ingar (FC Lyn Oslo), ble cupens store slaktoffer. Her stiller han seg uforstående til nok en tvilsom avgjørelse av kveldens dommerstab. Det bildet som er plassert til venstre er en illustrasjon på et problem som kostet meg seieren.

Her ser vi Andreas, Ingar og Audun i fifakroken!

Dette innlegget er bekreftet objektivt.

Årets første sykdomslidelse

2007-01-07T22:32:00.000+01:00

Nå har jeg altså bokstavelig talt blitt bitt av basillen, og er slått ut av
forkjølelse/influensa (jeg er egentlig ikke helt klar over forskjellen her). I går kveld kunne jeg føle at bakteriene kokte på noe, og i dag har jeg merket det så til de grader.

Det er når man er syk man tenker på hvor gruoppvekkende det egentlig er å være syk. Til vanlig om morgene skulle jeg ofte ønske at jeg var syk nok til å droppe skolen på gyldig grunnlag, men disse dagene er jeg bestandig friskere enn de fleste. Men, når jeg blir syk har jeg alltid et ønske om heller å ha en eller annen biologiprøve med 120-siders pensum i stedet. Pussige saker.

Ting står altså ikke så alt for bra til her, selv om humøret som alltid er i toppsjiktet. Det er slikt som skjer når de sterke femmerne til norsk- og tysklæreren sitter løst rundt tentamenstider.

De siste dagene har jeg blitt klar over at rommet trenger en opprydning. Papirer, prøver, og alt mulig annet skrot flyter rundt på pulten min (som for øvrig antakeligvis er skolens største i areal), mattene mangler symmetri, det er som vanlig ikke plass til å sitte på godstolen min, og skittentøysdunken går over sine bredder. Heldigvis, så har jeg en unnskyldning for alt dette:
Jeg skulle egentlig rydde til helga, men så kom jeg på at vi hadde lørdagsskole - dermed mistet jeg all motivasjon og engasjement. Men som den psykisk sterke trønderen som jeg er, bestemte jeg meg likevel for å gjennomføre ryddingen. Det var selvfølgelig før denne forbistrede sykdommen inntraff. Ingen syke bør rydde!

Til slutt et par trøstende ordtak til meg:

Det nå være en menneskerett å være syk på en slik måte at du kan ha litt glede av det.
Det er sunt å være syk av og til.

Velkommen, 2007!

2007-01-01T01:08:00.000+01:00

Ja, da ser det sannelig ut som 2006 var over. Fett nok, med tanke på at man får et nytt år, som skal kalles 2007. Kvelden ble faktisk feiret i Mosvik også, til tross for at Coop ikke hadde tatt inn fyrverkeri dette året.

Vi plasserte oss ved Mosvik småbåthamn for å følge med på rakettene, og selvfølgelig også sende opp et par blinkere selv. Det var mye pent og se. Bildet er knipset av Audun.

GODT NYTT ÅR!

Luftens baron

2006-12-31T20:38:00.000+01:00

Dette har vel ikke noe med tiden nå å gjøre, men jeg legger det inn likevel. I sommer kjøpte jeg og naboen (Audun) oss små, radiostyrte isoporfly, ettersom hans eldre bror Ingar hadde hatt så mye gøy med en lignende anretning. Flyene vi bestilte oss, het Silverlit X-Twin classic om jeg ikke tar helt feil. Vi ventet veldig lenge på at de skulle ankomme postkassa, og da de endelig gjorde det, ble vi heller ikke skuffet. Med litt trening kunne man få skikkelig kontroll på dette litte flyet til knappe 300 kroner.

Det skjedde selvfølgelig flere nestenulykker av forskjellige slag. Den første var vel da en annen nabo (ikke navngitt) skulle prøvekjøre Auduns fly. Urutinert som han var fløy han flyet til himmels, men var særdeles heldig med at styrten skjedde i mellom noen trær, og ikke på dem. Mitt fly holdt også på å bukke under en vakker dag, da jeg bestemte meg for å prøve høyden. Jeg holdt på lenge for å få det maksimalt høyt opp, dessverre så høyt opp at flyet kom utenfor rekkevidden til fjernkontrollen. En svak bris dro flyet opp mot en åker og litt på skrå mot en stor, gjengrodd bergvegg. Da jeg endelig fikk forflyttet meg så jeg sto innenfor rekkevidden fikk jeg to problemer:

Flyet var hvitt, og dermed kunne jeg ikke se hvilken vei det var vendt, og hvilken vei jeg kjørte.
Det hadde samlet seg en 6-7 måker rundt flyet, og vingeslagene deres påvirket flyet mye mer enn jeg kunne påvirke det med fjernkontrollen.

Til slutt kunne jeg bare se flyet sirkelstyrte ned i horisonten. Jeg gikk så langt jeg kunne, men hadde for dårlige sko, så jeg gikk hjem for å skaffe et bedre skopar.

Jeg kom tilbake og lette lenge. Jeg var skråsikker på hvor nedslagsfeltet hadde vært, og prøvde å kjøre på gass med fjernkontrollen og høre etter en svak lyd. Plutselig, langt i det gjerne kunne jeg høre en lyd. Det viste seg at jeg var helt på villspor - men jeg fant flyet! Jeg brukte vel en 5-10 minutter for å komme meg opp i bergveggen hvor det hadde styrtet, men det var verdt det!

Jeg har flyet enda, faktisk så ligger det i en isboks like over hodet mitt akkurat nå. Dessverre har det vært for dårlig vær i jula til at jeg har kunnet kjørt noe, men jeg håper, i alle fall til neste sommer, at værgudene vil være med meg.

Her ser vi et bilde av en mer eller mindre "kontrollert" ulykke, hvor jeg feilberegnet u-svingen, og styrtet helt i toppen av ei storvokst bjørk like utenfor huset vårt (ja, jeg fikk tak i det igjen).

Til slutt vil jeg vise et par filmer av flyet. Den første filmen er en presentasjonsfilm, hvor jeg og Audun er kameramenn og piloter. Den siste filmen er en ulykke, hvor Audun er den elendige piloten og jeg er den stakkars kameramannen.
Film 1
Film 2

En liten skrytenotis

2006-12-31T00:08:00.000+01:00

I dag satte jeg denne langoddsen på coop marked, Mosvik (for øvrig var det bare to kunder der da jeg satte kupongen - jeg og min bror):

Tottenham - Liverpool B (2,50)
Blackburn - Middlesbrough H (1,85)
Stoke - Leeds H (1,60)
Derby - Plymouth H (1,60)

De fleste ser nok her at kamp nr. 1 nok var den mest usikre, og selv om jeg er helrød selv, må jeg nok si meg enig. Med liverpools begredelige bortestatistikk, og tottenhams gode form, kunne den kampen se ut som en taktisk feilvurdering fra min side. Men den gang ei. Med en joker som Luis Garcia i stallen kunne liverpool enkelt beseire tottenham med 0-1, og ettersom alle de andre kampene gikk inn, kunne jeg enkelt innkassere en pen sum. Jeg satset 40kr, så da kan dere oddsorienterte mennesker der ute finne ut hvor mye jeg satt igjen med etter at fløyta hadde gått.
Grunnen til at jeg tørr å gå ut med gevinsten min offentlig, er at den ikke finnes i fast form hjemme hos meg - ergo er det ingen vits i å gjøre noe som helst slags forsøk på å tilkrafse seg gevinsten når jeg ligger og sparer krefter til en ny dag og et nytt år.

Superbloggeren Thomas

2006-12-30T15:51:00.000+01:00

I går, altså den 29. desember, fant jeg ut at jeg skulle lage meg en fin liten blog. Etter utallige hjemmesideforsøk, som har lidd sterkt under sløv oppdatering, har jeg stor tro på at denne type tankeformidling vil bli oppdatert hyppigere.

Jeg forsøkte først å få avlet opp bloggen på wordpress.com, etter tips fra min nabo Audun. Dessverre så virket ikke samarbeidet mellom meg og wordpress særlig godt, og det skulle vise seg at de hatet linkene mine over alt på jord. Etter at jeg begravde stridsøksen med wordpress.com, tok jeg til takke med blogspot.com, denne noe mer populære side med mer eller mindre begrensede muligheter.

Håpet mitt ligger i alle fall at denne bloggen vil bli oppdatert oftere enn mine tidligere hjemmesideforsøk. En forutsetning vil jo selvfølgelig være praleri, for eksempel i form av velopplagte kommentarer.