Flukten fra vestborgkaffen!

Kaffesituasjonen på Vestborg er et eneste stort sjansespill. Kaffen er bra av og til, men du store albaner - den kan også være meget bitter. Den kan være så sur at den i harmoni med halvsurt piffikrydder utgjør en frokost som mildt sagt gir deg en dårlig start på dagen.
Hva kan være grunnen til denne sure kaffesituasjonen vestborg opplever? Det er forskjellige moment som utgjør sur kaffe, men hvor er det Vestborg av og til driter seg loddrett ut?

• Dårlig renset kaffetrakter.
• Ikke vasket kaffekannen og kjelen på trakteren.
• Brukt for mye kaffepulver.
• Ikke brukt friskt vann.
• Brukt Friele frokostkaffe.
• Gammel kaffe.
  

Det er ikke lett å si hva Vestborg gjør feil, for jeg har ikke inside information fra kjøkkenet, men at musene danser rundt trakteren når katten er borte er det vel liten tvil om.

Uansett så bestemte jeg og Håkon oss for at nok var nok - nå lager vi egen kaffe og tar med. Vi sto opp i halv ti-tida og kokte litt rød coop. Kraftig og mørk. Vi vasket kannen for å unngå surhetsbaserte følelser ved inntak, og la til oppover (døren gjennom lievarden var for øvrig som vanlig låst).

To brødskiver med sjokade er en god motpart til en perfekt tilberedet kaffekopp. Det smakte veldig godt, og man kunne se misunnelsen lyse i øynene på alle sunnmøringene som satt på bordet med en vestborgkaffe som etter sigende ikke skal ha vært så verst den dagen, men hvordan kan man sette pris på slik møringkaffe når to ekte trøndere sitter der med rød coop?

Måltiden nådde bunnen til slutt. Jeg laget meg en brødskive med ost på, krydret med oregano og piffi. I mikrobølgeovnen - dermed et slags ostesmørbrød. Kaffen var god; ostsmørbrødet var vel ikke så godt. Piffiens surhet ble etter hvert også overført til kaffen, og da var måltidet slutt. Selvfølgelig trist av vestnorsk ost skal ødelegge skikkelig trønderkaffe, men livet er urettferdig.